1.
Ingenting er som det engang var før.
Allting forandres, sant det gjør.
Når jeg til butikken trakker.
Har veien fått brattere bakker.
Hvem har laget disse, jeg meg spør.
2.
En ting som jeg knapt kan fatte.
Hvorfor trappene er blitt så bratte.
Dette har blitt til en plage.
Slik var det ikke i gamle dage.
Så underlig, at jeg må skratte.
3.
Forleden traff jeg en skolekamerat.
Stoppet opp , for å slå av en prat.
Det er synd på min gamle venn.
Hun kjente meg ikke igjen.
Jeg var ukjent, fullstendig totalt.
4.
Nå mumler folk når de snakker.
Ordene de liksom inn-pakker.
Det er helt banalt.
At folk snakker så lavt.
Høres som ei gås som kvakker.
5.
Forandringer har blitt så mange.
Til å med klærne,har blitt for trange.
Aviser er snart ikke til å lese.
Selv med skriften, tett inn til fjese(t).
Større bokstaver, må vi forlange.
6.
Buss-selskapet kan Fanden få kjøpe.
Buss-avganger har blitt til en svøpe.
Ring-bussen som går der ute.
Kjører alltid før sin rute.
Så etter bussen har jeg sluttet å løpe.
7.
Og til de som daglig kammer sitt hår.
At de orker det, jeg knapt forstår.
Dette er det verste jeg gjør.
Sliter og river, til jeg blør.
På juleaften, som er en gang pr. år.
8.
Ting har en tendens til å forsvinne.
Noen ganger er det umulig og finne.
Kulepenn, saks, slips eller skjorte.
Plutselig er alt dette sporløst borte.
Da er det vanskelig å dempe sinne.
9.
Et spørsmål til ungdom og fedre.
Kan vi så fremtiden forbedre.
Jeg tenker på de gamle dager.
Fri fra motgang og andre plager.
Nei,.. Tiden før, var så mye bedre.