Ikke alltid nødvendig med museer for å se malerier!

I Førdehuset er det mange rom og til slutt fikk jeg leige et av dem mellom syttende mai og Vestlandsutstillinga.

Besøkstalet på musea i fylket går berre ein veg – det stuper nedover. Eg har tenkt at dette kanskje er ein samfunnstrend som ikkje er så lett å endre, men så blir det opplyst at publikumstalet på musea i resten av landet går den andre vegen – rett oppover. Då er det ein naturleg reaksjon å stille spørsmål om grunnen til at det er slik negativ utvikling i Sogn og Fjordane, for det er vel eit klart ønske i heile fylket, og spesielt her i Jølster, at musea skal ha stort besøkstal? Vi er stolte av bygda sine store kunstnarar, og vi ønskjer at verka deira skal nå eit størst mogeleg publikum.

Så fekk vi altså høyre på radioen i dag at sjølve museumsdirektøren, Morten Johan Svendsen, som burde vere mest trist for det låge besøkstalet, vart sitert på at det ikkje er hans oppgåve å få folk til musea. Han framsto i tillegg som så mediesky at han ikkje ville late seg intervjue på radioen. Dette er alvorleg. No trur eg ordføraren i Jølster vert nøydd til å ta ein prat med museumsdirektøren og fortelje kva krav og forventningar kommunen som eigar av musea stiller til den som har fått forvaltningsansvaret. Jølstringane ynskjer ikkje musea berre som ein lagringsplass for kunsten til Nikolai Astrup og Ludvig Eikaas. Dersom Sogn og Fjordane kunstmuseum ikkje skjønar det, og er er villig til å forvalte og marknadsføre musea slik at besøkstalet snur, bør Jølster kommune ta tilbake styringa av museumsdrifta så snart som mogeleg.

Var i Førde torsdag10 mai, traff en kompis der. Kom i prat om oksen fra Gloppen som ble nød slaktet.
( grunnet rømming fra slakteribilen ). Kjøttet ble dumpet etter direktiv i fra mat-tilsynet. Dette har skapt reaksjon i fra borgere i grendene rundt omkring her i Sogn og Fjordane. Kompisen fortalte at i helgen som var hadde dei konfirmasjon. Gjestene i konfirmasjonen klarte ikke å spise opp alle kakene som var satt fram. Deriblant en stor flott bløtkake som sto urørt blant masse andre kaker.
Vell.!!! I beste mening ble den flotte urørte kaken brakt til helsetunet, med sikte på at dei gamle skulle ha noe og kose seg med. Den glade giveren fikk etter en stund telefon fra helsetunet om at mat-tilsynet ikke kunne godkjenne servering til dei gamle. Så kaken måtte bare hentes tilbake igjen.

Her går det over stokk og stein ……….. Kaken var bra nok for konfirmant-selskapet, ….men ikke for beboerne på helsetunet. Begynner og lure på hvor vettet sitter hos dei enkelte byråkratiske etater og andre nemnder som i den senere tid har gjort det surt og leve i et demokratisk samfunn. Her er noe helt rusk rivende galt en plass. Hva sier dere andre til dette ??? Skal det være sånn. ??
Tar jeg så fullstendig feil, når dette for meg virker som det rene galskap.

I pinsa er det igjen klart for den tradisjonsrike dansegallaen på Skei i Jølster. I år er det damene som dominerar frå scena med Anne Nørdsti som er landets ubestridte danseband-dronningen, og Contrazt med Gro Anita Johansen i spissen. Dei sjøllvutnevnte danseband-cowboyene i Bjørns Orkester frå Molde kjem og husbandet Gilbeys frå Førde serverar som alltid variert musikk med
god lyd.

”Special guest” på årets galla er ingen mindre enn Odd Arne Sørensen. Mannen som
har sjarmert heile dansebandnorge med sin musikalske kvalitet og ikkje minst si evne til å
underhalde publikum. Han er også beskyldt for å være den personen som løfta Ingemars fra
å være eit ordinært danseband til å bli det sprekaste dansebandet Norge har sett. Odd Arne
blir å sjå på gallaen heile helga, og skal være gjesteartist både med Anne, Contrazt og Bjørns
Orkester.

Program:
Laurdag 26.mai:
Bjørns orkester
Contrazt:

Søndag 27. mai:
Anne Nørdsti
Gilbeys

Det vert Fjøspub og partystemning med Ole Martin Iversen og Torbjørn Gran både lørdag og søndag.

Leste om den byråkratiske bestemmelsen mat-tilsynet og slakteriet var kommet fram til, når det gjaldt nød-slakting av en 300 kg. stor okse. Kjøttet var ikke brukende, selv om oksen var sprellende frisk.
Her skulle kjøttet kastes. : " Snakk om idiotisk " direktiv. Hendelsen har inspirert til et dikt kalt : GALSKAP.

GALSKAP.
1.
En okse som var glad i sitt liv.
Ville ikke kjøres til slakteri.
Et byks, og så i hastig driv.
Han satte kursen imot det fri.
2.
Han ble jaga ut i en bekk.
Der sto han olm og fule.
Til han omsider endelig fekk.
Avslutta livet sitt, med ei kule.
3.
Veterinær og slakter var til stede.
For at tinga ble riktig gjort.
Men dette skapte ingen glede.
Bak slakteriets byråkratiske port.
4.
Under kyndig ekspertise.
Endte oksen sitt jordiske liv.
Ikke bra, sa mat-tilsynet sine vise.
Og henviste til E.U sitt skriv.
5.
Å slakte ute i Gud’s frie luft.
Gir fordervelse av oksen’s kjøtt.
Snakk om en amputert fornuft.
På noe som er så sprøtt.
6.
Kjøttet det måtte bestemt dumpes.
Bonden selv ble rimelig, harnisk.
For imot idioter, må det kjempes.
Fordi oksen var jo sprudlende frisk.
7.
Om kjøttet ble virkelig kasta.
Der har jeg min største tvil.
Nei, oksen ble på en tilhenger lasta.
Og siden kjørt bort med bil.
8.
Mye rart skal man stadig høre.
Om oppfølging av E.U. sin makt.
Må si at mat-tilsynet er ute å kjøre.
På byråkrat-regler av et okse-slakt .
9.
Dette hente i selveste Gloppen.
Eksempel på et meningsløst byråkrati.
Dette må være på toppen.
På hva mann kan kalle for idioti.
10.
Før i dei fordums gamle dager.
Heime-slaktet vi krøtter og sau.
Og har av dette ingen plager.
Og heller ikke, har vi blitt dau.

Snøkave i mai og Hallstein er begynt som nakenfotograf, Kalt å surt er de no men det har vore verre I 1960 kom vi under land 9 mai å trudde nesten ikkje de vi såg nesten en halv meter snø heilt i fjøra.
Å vi som kom frå ishavet å stunda etter sol å varme,en kunne verte freista til å snu men alt har en ende.

Et sjokk for dei fleste med nyfallen snø, på selveste konfirmasjons-søndagen her på Vassenden. 6 mai 2012. Situasjonen har gitt inspirasjon til dette diktet jeg har kalt for " Kamuflasje. "

1.
Skulle fotografere konfirmantene utenfor kirka.
Der dei sto i sine kvite kapper.
Men på bildene , var det ingenting som virka.
Årsaken skal du snart få vite.
2.
Kvite kapper imot den nyfalne snøen.
Er som den reinaste kamuflasje.
Konfirmantene gikk i et med den kvite bø’en.
Så i år blir det ingen foto-reportasje.
3.
Mange fotografer var muligens forarga.
Så derfor må kyrkje-lyds-rådet skjønne.
At konfirmant-kapper må bli opp att farga.
Kanskje burde dei fargast grønne.

Full vinter 5 mai, her på Jølst. Det fortjener et limerick, med tittelen :

KORT SOMMER.
Er det kun 2 dager med sommer vi får.
30 april og 1 mai, nå i år.
Det var en uvanlig kort sommer.
Lurer på hva som nå kommer.
Er det en ny istid vi foran står.

Biletserie med 18 bilete — bla med å trykkje på pilene

Omlag 30 4H-arar frå nedste Jølst og nokon voksne markerte 4H-dagen med å ligge ute natt til 5. mai. Blåklokka 4H og Eikås 4H hadde meldt seg på ei landsomfattande markering av 4H-dagen og var 2 av omlag 170 klubbar i heile landet som sov ute denne natta. 4H-medlemene lot seg ikkje skremme innomhus sjølv om termometeret etterkvart kom over på den blå sida, og vatnet fraus i vasskannene.

På det som må seiast å vere dei einaste flate kvadratmetrane på Årset fann dei plass til tre lavoar og eitt telt. Finare teltplass er nok vanskeleg å finne med storslagen utsikt mot aust, sør og vest. To bålpanner for tilbereding av mange godsaker vart det også plass til i tilnærma flatt lende. Utover kvelden var det både grankvist og anna kvist som på bålet minte om eit vulkanutbrot. Godt over midnatt kom månen opp over Kvamsfjellet og dei vakne nattevaktene kunne fortelje om ein fantastisk morgon med måne i vest og soloppgang i aust. 4H-medlemene fekk nok ikkje så mange timar med søvn, så det var ein trøtt med blid gjeng som reiste heim att om morgonen. Det var nok fleire som tenkte at noko slikt må vi prøve å få til seinare også.

Firda Tidend har i dei to siste utgåvene brukt stor spalteplass til omtale av eit heilt spesielt kunstprosjekt, Jostedalsbreen Morene Park, som er planlagt i Kjøsnesfjorden. Initiativtakarar er OFFROM studio, Sogn og Fjordane,. minimaforms, London og OPAform, Bergen, og dei søkjer om eit BU-tilskot på 180 000 kroner fordelt over to år. I søknaden til Fylkesmannen står det mellom anna følgjande om prosjektet som allereie har fått betydelege midlar av fylkeskultursjefen, og dessutan ei løyving på 96 000 kroner av næringsstyret i Jølster i 2011:

Vi forbereder og konkretiserer et kunst og kulturtilbud, skaper ett offentlig rom for aktivitet og nye møter, for identitifikasjon og ny kulturutvikling, stedsbasert i Kjøsnesfjorden.

Prosjektet er etablert som en reise mellom to brearmer Fjærland og Kjøsnesfjorden. Fjærland har godt besøkte offentlige tilbud som Bremuseet og den internasjonale bokbyen i Mundal.
Kjøsnesfjorden er en tettere skala, hvor Lunde turiststasjon er ett reiselivstilbud. Stedene har to kvalitativt ulike landskapsrom. Der Kjøsnesfjorden gir en fullstendig omsluttende vertikal
opplevelse er Fjærland tydelig på fjordkontakt og horisontal kontinuitet. Kjøsnesfjorden har en skala og fortetting av rasområder som utfordrer eksistensielle aspektet ved tilværelsen.
Dette knyttes opp til det faktum at Europavei 39 gjennom Kjøsnesfjorden er gjennomfartsåre for mer enn 1 mill mennesker pr. år. Fra å være tilnærmet isolert, har Kjøsnesfjorden siden
tunnellåpningen på 80- tallet gjennomgått kraftige endringer fra kulturlandskap til trafikkmaskin.

Vi ønsker å styrke dette strekket, begge veier, gi gjennomreisende en spesiell grunn til å
oppleve dette unike landskapsområde på nye og uventede måter, og skape relasjoner her.
tiltak; hva er det vi skal finne ut mer omkring? Analysen har vist oss styrker og svakheter ved stedet, vi har tatt tak i problemstillinger som vi har bearbeidet, og som danner grunnlag for konkretisering av en ny type kulturlandskap.

Den nylig ferdigstilte kraftutbygginga i Kjøsnesfjorden kan karakteriseres som ei relativt
omfattende industrialisering av morenen, beliggende helt i grensa til Jostedalsbreen Nasjonalpark. I tillegg til kraftstasjonen er Jølstervatnet regulert ved Stakaldefossen og store deler av fjorden, som var ett godt badested med tidvis de varmeste sandstrendene i omegnen, er lagt under store mengder vatn. Kjøsnesfjorden har overraskende lokalklimatiske forhold og skifter hurtig mellom tropiske netter og kalde sibirske vinder. Enkelte fjellformasjoner skaper særlige akkustiske forhold og skiftende solmønstre skaper gunstige forhold på den produktive morenen. Kjøsnesfjorden har en genuin ørretstamme.

Søknaden blir avslutta slik:

I del 2, 2012/13 skal prosjektet konkretiseres, publiseres og formidles i ulike sammenhenger ;utstilling, foredrag, kunstopplevelser og katalog. Vi oppsøker og tar initiativ til work-shops, hvor vi undersøker stedsspesifikke kvaliteter ved stedet/ på stedet, henter kunnskap om energiutvikling, solmønstre og lysdesign, temperatur og klimatiske endringer, studerer masser og forflytning, geoteknikk og konkretiserer implementeringer for morenen.

Prosjektet settes inn i et både lokalt og regionalt perspektiv. Jeg viser til anbefalingen fra
fylkeskulturdirektøren: Prosjektet er vurdert til å være en spennende kunstsatsing med klar nyskapande regional interesse, kunstfaglig såvel som lokalt. Fylkeskultursjefen sier videre at Kjøsnesfjorden er et rom og ett veistrekke som på mange måter er ett identitetsmerke for fylket. Prosjektet har en allmenn og inkluderende karakter med aktører som holder høyt internasjonalt nivå. JMP,har mottatt midler fra kultuutvikling i 2011 og 12, og er forespeilet en tredje tildeling i 2013. Midlene skal utgjøre inntil 1/3 del av budsjett.

For mange utanom kunstnarmiljøet er det truleg vanskeleg å sjå for seg kva dette prosjektet konkret skal resultere i. Skal det reisast eit fysisk bygg i Kjøsnesfjorden – eit morenesenter – og kva kan det i så fall innehalde? Er det publikumsgrunnlag for eit nytt naturbasert besøkssenter vel ei mil frå Norsk Bremuseum? Og sidan det er brukt midlar av næringsfondet: Er dette eit realistisk næringsprosjekt, eller berre høgtsvevande, kunstnarleg fantasi?

Døme på moderne telefonkiosk

Telefonien har, som alle veit, gått gjennom ei kolossal utvikling. Telefonkioskar som før fanst over alt, er no museumsvare.
I Fjærland har dei teke vare på ein slik ein, og plassert den i Bokbyen. Der står den til minne om den tida, for ikkje så veldig lenge sidan, då det var om å gjere å finne ein telefonkiosk dersom ein var ute av heimen og hadde behov for å ringe. Det kunne vere for å skaffe taxi ein sein laurdagskveld, eller ringe heim når ein var på tur.
I dag går dei fleste rundt med ei lita datamaskin i lommen, som mellom anna kan brukast til å ringe med. Dermed har telefonkiosken utspelt si rolle, som postkontora og bankfilialane. Men det kan vere greit for oppveksande slekter å sjå korleis det var å leve utan smarttelefon. Såleis er det prisverdig at fjærlendingane har berga telefonkiosken for ettertida.
Spørsmålet er om ikkje den burde utstyrast som på dette biletet. Smarttelefonar er lette å misse, og lette å gløyme att ein eller annan stad.

Døme på moderne telefonkioskbrukar

Moderne innreia telefonkiosk