Kommunesamanslåing eller ikkje?
Vil Jølster klare seg best som eigen kommune dei neste 30 åra?
Eller bør kommunen slå seg saman med andre og organisere seg i eit større kommunefellesskap?
I det siste fall; kva kommunar bør Jølster slå seg saman med?
Dette er sjølvsagt ingen skikkeleg gallup. Men eg vil tru svara frå medlemar av Jølster origo kan gje ei viss peiling på kva folk i bygda intuitivt meiner dersom det i morgon kjem eit forslag om samanslåing, slik m.a. Jølster Høgre vil. Så kva er ditt syn?[Bilete 1255125 fins ikkje eller er sletta]OBS: Dette er ei anonym avstemning.




Kommentarar
Utviklinga går sin gong. Eg håper Førde fortsatt veks seg til himmelen. I allefall til eit stort og slagkraftig fylkessentrum, for den utviklinga er vi i Jølster HEILT avhengige av. Eg er overtydd om at sjølv innerste Stardalen nyt godt av Førde, det å ha eit arbeidsmarked og regionsenter med berre litt over ein time køyretid.
Både offentlege tjenester og private bedrifter som ser det nødvendig å legge sin aktivitet til eit større område, vil uansett sjelden etablere seg i periferen. Det er ikkje lenger slik at verksemder vurderer Naustdal/Gaular/Jølster, men Førde/Eid/Lærdal/Florø/Stryn/Sogndal eller i andre tilfeller Bergen/Ålesund/kanskje Førde. Jølster må spele på dei kvalitetane vi har, heie fram grundarar, og gje grunnlag for eit dynamisk og sterkt privat arbeidsliv med Jølster sine kvalitetar som grunnlag om vi vil ha nyetableringar her. Om t.d. logistikkløysingar blir vurdert etablert på Skei vil det dessutan være godt å ha Førde på lag for å få gjennomført det.
Dette med problematikk til identitet og postadresse burde ikkje være noko problem i forhold til slik det alltid har vore. Skei i Jølster kan med ei samanslåing fortsatt heite Skei i Jølster. Jølster som geografisk område vil bestå som det alltid har gjort. Synnøve blir nok ikkje kalla Synnøve frå Jølster i andre kretsar enn dei lokale. I andre samanhengar tippar eg ho blir kalla Synnøve from Norway, eller Synnøve frå vestlandet, eller Synnøve frå Sogn og Fjordane. Og til slutt, eg trur ho må gjere som meg og alle andre jølstringar som av og til er utanom fylket og skal forklare kvar ein kjem frå: Eg kjem frå Jølster, utanfor Førde. Til alle som ikkje heilt veit kvar Førde ligg, må vi vel til og med seie: -midt i Sogn og Fjordane. Då nikkar dei fleste, men ofte tydleg betenkte på kor det no ligg igjen.
Judith Hegrenes meiner at ein ny storkommune i indre Sunnfjord ikkje vil bli heitande Førde. Eg ville ikkje vere like trygg på det. Dette har litt med tyngde og tradisjon å gjere, og varianten FØRDA har vel florøfolket eit slags filologisk monopol på.
Kommunenamnet bør likevel ikkje vere noko stort poeng i dette ordskiftet. Namnet Jølster vil nok leve vidare også etter ein fusjon med t.d. Førde, Gaular og Naustdal, – i alle fall som ei postadresse den dagen Poststyret om nokre år har rasjonalisert bort også Skei og Vassenden
Eit viktigare spørsmål som kan drøftast i denne samanheng kan vere:
Kva er det Jølster saknar i dag som bygda vil få (meir av) ved å slå seg saman med t.d. Førde?
Svara på dette spørsmålet bør vere av dei praktiske slaga. Tek du utfordringa Anders Kr. Sægrov?
Og kva praktiske fordelar ser Judith Hegrenes at Jølster vil oppnå som ein kant av storkommunen Indre Sunnfjord?
Skal vi gjere endringar i livet, bør nytteverdien vere større enn ulempene. Føler andre seg kalla til å sette opp ei slik “Pro et contra”-liste?
Ja, i dag kan vi saktens “leike oss” med eit tema som dette. Men om ikkje lenge vil dette valet vere ein realitet. Og då bør folk både i Jølster og andre stader vere best muleg budde på det ordskiftet som kjem.
Det er ikkje slik at jølstringane ikkje har nytte av at Førde utviklar seg
Anders K.S. Om vi bur i Stardalen eller Vassenden er likegyldig soleis.
Her ligg nok meir ei frykt for at omliggande kommunar som er aktuelle i
denne komm. samanslåinga vil verte lite tilgodesett både med arb.plassar
og kommunale tenester. Det er heilt naturleg at mange av oss tenkjer dette, men svaret får vi vel ikkje no. Eg skulle gjerne sett at J. kommune hadde gjort
meir for å tilrettelegge område til ymse etableringar ( skulle vore gjort for
lenge sidan). Men det synest som dette ikkje er gangbar politikk i kommunen.
Er det verre å ta jordbruksland i Jølster til slike formål enn inn mot Førde sentrum ? Dersom dette hadde vore vektlagt meir, og vi hadde fått tilgang
til nye arb.plassar nærmare enn Førde ville truleg synet på samanslåing
endre seg. Eg meiner det ligg ein fare i at ei samanslåing kan “tyne”
utkantane endå meir,og kva då med utviklinga i Førde .
Vi treng Førde
—-men Førde treng også eit sterkt omland !Kommunesamanslåing er ikkje nokon trylleformular for betre økonomi eller tenester. I næringslivet blir slike samanslåingar kalla fusjonar, og eit raskt søk på nettet viser at 60% av fusjonar er mislukka, det blir ikkje betre produksjon eller betre service for kundane. Dei einaste som kjem styrka ut er topp-sjefane blant fusjonskameratane, dei får kjempeauke i løn.
Helge Arild B stiller kjernespørsmålet: Kva er det for tenester vi saknar eller vil ha betre i Jølster, og korleis kan vi nå det vi ønskjer? Då meiner eg formalisert samarbeid mellom kommunar på enkelt-område er svaret, ikkje samanslåing av alt. Mange tenester fungerer betre i små kommunar enn i dei store, jamfør undersøkingar av sosiale tenester og levekår referert også på denne sona.
Vi har eitt godt døme på samarbeid i Sunnfjord som har ført til betre kompetanse og service, nemleg Pedagogisk pyskologisk tenestekontor (PPT). Kommunane fann ut at elevar med spesielle behov ikkje fekk dei dekka av oss med vanleg lærarutdanning, og kontoret kom i gang med psykologar, logoped og andre spesialistar. Dette blei til stor nytte og gagn for elevane – og for skuleverket i kommunane Naustdal, Gaular, Førde og Jølster.
Men kva med Førde som er ein så ettertrakta fusjons-partnar for ein del? Jau, dei fann ut at dei ikkje fekk styre nok, over PPT, dei melde seg ut og greidde seg sjølv, var seg sjølv nok. Og her på tråden er nemnt eit anna felles tiltak, det interkommunale plan-kontoret. Det samarbeidet vart som samarbeidet mellom hest og ryttar, og det var ingen tvil om kven som sat i sadelen og hausta fordelen av reisa så lenge ho varde.
Dei som ventar seg stordriftsfordelar til Jølster ved ei kommunesamanslåing med Førde, har gjor opp rekninga utan vert.
i seem to remember when Fjaerland merged with Sogndal, which afterwards was agreed by most of the fjaerlands people to have been a totally wrong move. This was a move which I think again was pushed through by certain influential residents of Fjaerland due to to their business associations with Sognadal .. The ordinary resident of the komune can if they are not careful be swayed by promises of the good life, or that the grass is greener on the other side. If Jølster is financially comfortable to continue on its own, with perhaps a little bit of adjustment to the budget, then lets go with it, lets keep Jølster.
Eg er ikkje entusiast i dette høvet (men i mange andre høve) – nei, eg er realist. Ut frå signal som kjem frå høgste hald i dette landet så vil dei styrande ha færre og større kommunar, noko som er lett å forstå sett frå den kanten. Det er mange ting som har endra seg i vesle Norge – spesielt gjeld dette kommunikasjon og framkommelegheit etter vegane, og også med tanke på kommunikasjon på nettet. Det er ikkje lenge gjort å komme seg t.d. til Førde frå nokon avkrok i dei fire kommunane. Det er forholdsvis lange avstandar til utkantane av Førde kommune også og eg forstår veldig godt tankegangen når det gjeld å ikkje bli gløymt til fordel for bysentrumet – og det er her sterk politikarar kjem inn. Eg har tidlegare nemnt Bergen kommune som er har over 100 000 menneske. Det er omlag same folketal som heile Sogn og Fjordane, men her er vi inndelt i 26 kommunar – og ja, eg forstår godt at “nokon” spør seg om det ikkje hadde vore fornuftig å slå seg saman – spesielt om ein ser det “sånn litt från ovan”. Ein eller annan nemnde ovanfor at Førde også har nytte og glede av det som finns i dei andre kommunane. Ja, absolutt har dei det – og der eg arbeider (litt) ser vi ikkje lenger på grensene – vi ser kva vi har å tilby enten det heiter Jølster, Stardalen, Bygstad eller Naustdal. Når større arrangement i Førde skal gjere stas på gjester så er det vår jobb å sy saman ein opplevingstur og dei går alltid til ein av desse omliggande kommunane/stadane. Gjestene våre ser ingen grenser, men vi kan viss vi vil gjere eit nummer av at no passerer vi ei kommunegrense, men ofte seier vi berre at her i Sunnfjord har vi det og det. Samanliknar vi ei samanslåing av kommunar med ekteskap, så er vel dette meir å samanlikne med eit fornuftsekteskap framfor kjærleik – og då trengs det vel ekstra nøye planlegging og reglar for at ting skal bli vellukka. Eit samliv er som regel hardt arbeid og det “gi og ta” som gjeld – slik blir det nok også om ein skal slå saman kommunar.
Hei. Bare en ubetydelig korreksjon til Judith sitt innbyggertall av Bergen – det rette er ca. en kvart million – altså ca 250 000 – ikke 100 000. Ikke at det er noen å være kry av, men rett skal være rett.
Når det gjelder kommunesammenslåingen i Bergen i 1972 der Arna , Åsane, Fana og Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen, var det nok først og fremst fordi nabokommunene hadde små og tungrodde administrasjoner som kostet mye, og skulle Bergen ekspandere, måtte naboene innlemmes – det fantes ikke mer byggeland innenfor de gamle kommunegrensene, og ikke det at Bergen på død og liv måtte bli større enn Trondhjem . For å øke innbyggertallet i Bergen ble innbyggerne oppfordret til : " legg dokker sammen og gjør nokke !!"
Kanskje det virket – innbyggertallet har i hvert fall øket .
Denne oppfordringen kan kanskje gå til Jølster også ??
Når det gjelder spm om nabokommunene er fornøyde etter sammenslåingen, er det i hvert fall en kjent sak at Arna svært gjerne har ønsket seg ut igjen !
Jau, det er skilnad på 100 000 og 250 000 (bergensarar), rett skal no vere rett. Men kanskje er det noko i det han sa, strilen frå Osterøy ; Det er med bergensarar som med sædceller, det fins tusenvis av dei, men det er berre nokre få det vert folk av!
Beklagar Grethe S., dette var ei avsporing. Men eg kunne ikkje dy meg :)
Anders Kristian stadfestar at utviklinga går sin gang og håpar Førde veks til himmels. Dette er det vel ingen grunn til å vere ueinige om. Førde vil nok vere eit atraktivt arbeidsmarked som det har vore og vil sikkert utviklast endå meir.
Så til noke eg er meir usikker på. Kvifor skal det verte lettare å få etableringar i Jølster etter ein ”fusjon” med Førde? Eg har vanskeleg for å tru at for eksempel Tine og Nortura hadde lege på Jølster om vi hadde vore eit underbruk av Førde den gongen. Det som viser seg er at dersom kreftene i lokalsamfunnet arbeider i lag, så går mykje å få til. At Felleskjøpet ligg på Skei i dag skal nok dåverande Samyrkjelagstyrar Reidar Reed og seinare Steinar Dvergsdal ha mykje av æra for. Slike frontkjemparar trur eg mangla i meierilokaliseringa.
Debatten rundt postadressene er vel meir den humorprega biten av diskusjonen. Mi erfaring er at folk rundt i landet veit stort sett både kor Førde og Jølster ligg. Men geografikunnskapen er vel så som så hos fleire av oss. Mange er faktisk betre kjende på Rhodos og Kreta enn i sitt eige heimfylke.
Elles så trur eg at Judith’en kan framleis vise Førde-besøkande rundt i dei kringliggande kommunane i åra som kjem. Jølster er og blir like vakkert som det har vore uavhengig av kva kommune ein høyrer til.
En (ubetydelig!) korreksjon til meg selv; det skal være Laksevåg og ikke Fyllingsdalen. Fyllingsdalen forsvant inn i Bergen allerede på 60-tallet.
Ja, Kari.Det er kanskje ikke så mange bergensere det er blitt folk av i ordets vanlige betydning – vi er jo “nokke for oss sjøl !”
Eg har tru på at lokaldemokratiet framleis gjeld. Folkefleirtallet i kommunane vil ha innverknad på kva som vert bestemt sentralt. Eg har ikkje tru på tvangssamanslåing av kommunar. Det ser ut til at Judith meiner at samanslåing kjem til å skje uansett. Både i Hornindal og Sula som vart skilde ut igjen som eigne kommunar i 1977,stod folket samla for å skape noko i eiga bygd. Dei har lukkast bra, i alle fall Sula. Det er dette som trengs i Jølster og. Ein bør legge bort litt av den indre lokaliseringsstriden. Den gjer alle til taparar. Får ein ballen til å rulle i ein del av bygda vil den snart syne seg i den andre delen og. Legg ein hindringar i vegen så er ein snart midt i hindringane sjølv.
Men når dette er sagt så må vi vel alle gå innfor fornuftige adminitrative endringar i framtida. Dersom det syner seg at inndeling i regionar, istaden for fylke, er fornuftig, vil sannsynleg vis storkommunar som Sunnfjord, Nordfjord, Indre Sogn, Ytre Sogn vere fornuftig og. Ein kommune av heile Sunnfjord med fleire sterke sentra i samarbeid, kunne bli slagkraftig inn i ein større region.
Det er vel ikkje så utenkeleg at det blir tvangssamanslåing av kommunar.
Det er ikkje mange år sidan at dette var tema, og vart drøfta i landets styrande organ.
Eg trur ikkje at dette vil skje, så lenge vi har A-P styre i landet, men det er ikkje lenge vi har ein slik garanti.
Som kjendt handlar alt om pengar, og det er veldig enkelt for dei som styrer, å tvinge fram samanslåing, det har med økonomisk tilbakeføring å gjere.
Dersom ein ikkje får tilbakeført midlar, nok til dei lovpålagde oppgåvene, så hjelp det vel ikkje stort om ballane rullar i begge endar av bygda.
Dersom ein ikkje får tilbake midlar til å drive kommunen, så har vel våre politikarar heller ikkje store val.
Eg ser kva Anders Kristian S skriv, og reknar med at det er partiet sin holdning, så slik sett treng ikkje tvangsamanslåing vere langt unna.
Barlund, eg trur du kan snu om på det du skriv. AP står for ein “Alle skal med-kultur”, heilt mottsatt av Høgre sitt “Mangfald, fridom og ansvar-grunnsyn”, som dyrkar nettopp mangfald og frivilligheit. Det er kjent for alle at dagens kommunestruktur garantert vil gi kommunane store utfordringar i å løyse alle dei stadig fleire lovpålagte oppgavene og nye ansvarsområder.
Arbeiderpartiet har ikkje skrive noko i partiprogrammet sitt om korleis dei har tenkt å styrke kommunane framover, ut over å satse på dei ansatte sin kompetanse, sterkare satsing på teknologiutvikling og betre it-løysingar. Ut frå alt dette er det vel heilt uforutsigbart korleis AP stiller seg til tvangssamanslåing?
Høgre har føreslått 150 mill til prosjekt som på lokalt initiativ kan bidra til frivillige kommunesamanslåingar. Dette er praktisk politikk med synligare signal enn det AP kan vise til.
23-11. Viser røysteresultatet så langt at jølstringane har minkande tillit til Jølster som eigen kommune?
Eg forstår Anders Kristian slik at hans parti vil belønne frivillig samanslåing på ein slik måte at det blir økonomisk tvang. Det heiter i eit ordtak: “Drep meg, men ikkje med graut!” Er det slik at hans parti vil tilby graut til alle som ikkje frivillig vil slå seg saman. Med andre ord du skal få ha fridomen din, men du skal svelte. Det har ikkje vore ein uvanleg tankegang i historia det, men er den etisk god?
Røystetalet viser vel at opplslutninga om ein “storkommune” av dei 4 er mindre enn den var under folkerøystinga i 2003 ?.
Overraskande stor oppslutning om alternativet nordover.
Manntalet er også ulikt – berre røysteføre jølstringar i 2003.
I høve til kommunevalet i 2003 er det framleis over 2/3 fleirtal for ein eigen Jølster kommune. Ser ein på resultatet pr 25. januar er det ein liten nedgang, men så er det og komme nye alternativ i avrøystinga. Pr dd tel kvar stemme nesten 3%, men dette vil endre seg etter kvart som røystetalet aukar.
Ei samanslåing av indre Sunnfjord er i alle høve ikkje særleg sannsynleg no, men kanskje om 10-15 år. Då vil samfunnet være endå meir utvikla, og kommunane sine oppgåver og ansvarsområder være endå meir endra. Først då trur eg vi som innbyggarar vil merke behovet for større kommunar vil være nødvendig for eit fullgodt tjenestetilbod. Det er ikkje økonomi som vil bli det avgjerande for samanslåing, i alle fall ikkje for Jølster, men kvaliteten på dei stadig fleire lovpålagte tjenestane småkommunanane kan klare å levere.
Harald, Soria Moria 2 slår fast at kommunar som slår seg saman skal få dekka alle faktiske utgifter til det, og vil i så måte være ei minst like god belønning for samanslåing. I tillegg vil regjeringa sikre at oppgåver løysast på lågast moglege forvaltningsnivå, eller kall det gjerne graut. Det samme skjer i landbrukspolitikken, men der møter bøndene restriksjonar på størrelse og posisjonering for framtida, paradoksalt nok.
Endringar er og vil bli nødvendig, uansett kva parti som styrer landet. Det blir spennande å sjå kva dette med samhandlingskommunar som Navarsete landserte er for noko, og korleis det vil utvikle seg. Typisk SP med mellomløysingar for å dempe den “raske” utviklinga. Slike tiltak vil berre utsette ubehaget.
Eg lurer på om eg misforstår Høgre/Anders Kristian når han hevda det ikkje er økonomi som blir avgjerande for samanslåing, men kvaliteten på fleire lovpålagte tjenester.
Meinar du at kvaliteten er uavhengig av økonomi? Det trur ikkje eg!
Eg trur det mest avgjerande for ei samanslåing er økonomi.
Men eg trur det er store mogelegheite for at vi blir lurte på det området.
Mine standpunkt i denne saka er vel ikkje heilt rett Frp. politikk, men det får no våge seg.
I innlegget over her skriv du Anders Kristian og noko om å utsette ubehaget.
Kva meiner du med det??
Å løyse oppgåvene på lågt forvalningsnivå er ikkje graut. Det er det mindre kommunar gjer i dag. Storkommunar må opprette bydelsutval for å få det til. Men kvifor byggje ut bytråkratiet i større einingar dersom det er det lågt forvalningnivå ein ynskjer. Det er noko som ikkje stemmer her. Partiet ditt må bestemme seg. Kva meiner du med eit samfunn som er “endå meir utvikla”
Kommuneøkonomi og kvalitet, eller omfanget av kommunale tjenester heng selvfølgelig i hop. Men eg trur det er dei stadig fleire lovpålagte oppgåvene som blir den utløysande faktoren som avgjer kortid det blir kommunesamanslåing. Ikkje økonomi først og fremst. Nokre kommunar kan risikere ein litt dårlegare økonomi rett etter samanslåing også.
Det virkar som også du, Johannes føler eit ubehag med kommunesamanslåing, men eg kan forklare enkelt kva eg meiner med ubehag likevel. Typiske Sp-veljarar og SP oppfattar eg som tradisjonsbundne og kan til ei viss grad føle ubehag med endringar i samfunnet, og ønskjer difor det meste i småskala. Som ovanfor har eg trekt inn det som skjer i landbrukspolitikken som eit døme på kva eg meiner, i tillegg til vegring for endringar i kommunestruktur som vi diskuterer no.
Det er positivt med fleire oppgåver til kommunane, slik at det m.a. kan bli mogleg å redusere oppgåvene til fylkeskommunane. Samstundes får lokaldemokratiet meir å seie, heilt i tråd med det Høgre meiner. (Høgre meiner at mest mogleg skal avgjerast på så lågt nivå som mogleg. Heilt ned på familie- og individnivå. Kvifor ikkje få velje alternative sjukehus, aldersheim, skule osv, men det er ein heilt anna debatt.)
Men skal fleire oppgåver leggast til kommunane, må kommunane etter mitt syn bli noko større og robuste. Etter kvart kan vi utan samanslåing begynne å samanlikne kommunane med sjølvrådande “bydelsutval” fordi alt vil fungere i samarbeid med nærmaste tettstad/by-kommune. Når det ikkje følg med midlar i forhold til nye oppgåver, tolka eg ordtaket ditt Harald slik at desse oppgåvene kan kallast graut, men eg tar gjerne feil.
Med endå meir utvikla samfunn meinte eg å forkorte det som eg var inne på i eit tidlegare innlegg. T.d. bu-, arbeids-, handels-, reise-, og kommunikasjonsmønstre. Vi blir også stadig meir internasjonale i forhold til desse møntera også. Verda er om 10-15år annleis enn no, og forhåpentlegvis evnar vi då å sjå denne utviklinga påvirke oss også.
Eg har i tidlegare innlegg oppfordra desse slå-i-saman-kåte politikarane om å komme med døme på fordelar ein får ved å slå saman fleire små-kommunar. Eg har etterlyst suksesshistorier. Kva svar har vi fått? Jau, synsing og atter synsing, – eg trur, – eg meinar, – når vi vert tvangsamanslegne osv. Det har så langt ikkje komme eit einaste argument på bordet som kan få ein “partilaus politikarhetsar” til å få den store aha-opplevinga.
Det er mogeleg at resepten er å ta 2-3 “dårlege” små-kommunar og putte dei opp i til ein litt betrestilt og større kommmune og så er alle sorger borte.
Las forresten i avisa at avtroppande rådmann i Naustdal leverte frå seg ein kommune med pluss i reknskapen før ho reiste heimatt. Utgangspunktet var vel ein kommune på terskelen til skifteretten. Dette viser vel at det går an å få liv att i ein liten og oppgjedd kommune og, – uten samanslåing
I try to follow the arguments put forward by all people here,but have still to see exactly what will be gained by a merger, “Large is not always good”.- the vote on Origo is overwhelmingly in favour of a Jolster kommune, but as this is only a small percentage of the residents , there should be a vote by all before any action is taken,after all I assume that the political representatives are elected to represent the majority desires of All the residents in the kommune. I think then only when that is done should any actual constructive work begin.
I innlegget sitt meiner Graham Armishaw at det bør skipast til ei folkerøysting i Jølster den dagen spørsmålet om ei kommunesamanslåing står nærare døra enn i dag.
Har andre synspunkt på dette?
Og dersom folk i Jølster får bidra med sitt syn på dette i ei slik røysting: Bør resultatet i så fall binde kommunestyret til det syn folkefleirtalet har, eller skal ei slik folkerøysting vere berre rådgjevande?
Folkerøysting hadde vi sist dette var tema, og det reknar eg med det bør bli også ved ein eventuell ny korsveg.
Dersom det er snakk om ei frivilleg samanslåing så er det sjølvsagt med folkerøysting. Men før ei slik avrøysting må folket få garantiar frå Staten at overføringane ikkje skal reduserast etter nokre år på grunn av stordriftfordelar, og effektisering. For her trur eg det er fort å bli lurte.
Ei slik avrøysting bør etter mi meining vere bindande.
Eg meinar at før det blir snakk om ny kommunestruktur bør Fylkeskommunane nedleggast. Men med det styresettet vi har no, så ser det ut for at Fylka får overførte fleire “Statlege oppgåver.”
Eg trudde Frp var imot overføinga frå staten, for effektiviseing, og mindre byråkati eller har eg misforstått ?
Ein del har du Roald misforstått, noko anna ikkje.
I kommunehuset på Skei vert det no førebudd ei samanslåing av Gloppen og Jølster kommunar. Annleis er det vanskeleg å tolke dei signal som no og då kjem ålmenta til kunnskap.
Det klaraste signalet vert gjort kjent i Firda i dag, torsdag 11.02. Her fortel dei to rådmennene korleis dei ser dette hopehavet utvikle seg framover. Dei vil byrje med reiseliv, bruk av verneområda, energi og tilflytting. Vert dette vellukka, vil nye kommunale oppgåver bli samordna i dei to bygdene, samtidig som dette samarbeidet ”vil få ein meir permanent karakter”.
Folk flest i Jølster har nok trudd at kommunen ville sjå mot Førde (+Naustdal og Gaular) i spørsmål som gjeld den framtidige samanslåing. I staden førebur kommunen seg no på å krysse den gamle fogderigrensa og søkje hopehav i Nordfjord. For det er sjølvsagt uråd å tru at dette er ”ei rådmannssak” åleine. Eit slikt støtt tettare administrativt samkvem med Gloppen, ville neppe ha blitt initiert dersom ikkje det politiske styingsfleirtalet i Jølster står bak ei utvikling der ”bordet fangar”.
Så her er nok ei redsle for storebror Førde større enn lojaliteten til gamle grenseoppgangar.
Men då er tida også mogen for å stille dei nye spørsmål i forhold til den kommunale fusjon som kjem nærare for kvart år som går fram mot stortingsvalet i 2013.
1) – Har dei politske partia i kommunen ei samanslåing av Gloppen og Jølster som prioritert alternativ den dagen bygda ikkje lenger kan eksistere som sjølvstendig eining?
Vil dette vere på agendaen under komande medlems/årsmøte?
2) Korleis stiller folk i Jølster seg til at kommunen no søkjer “permanent” hopehav med grannane i Nordfjord framfor dei i Sunnfjord?
3) Aktualiserer dette den ”delte løysinga” som Sæmund Bjørset lanserte på denne tråden; – at austparten av bygda går nordover, medan den vestre delen vender seg vestover mot Førde?
Dette tykkjest i sum vere ei så viktig sak at ALLE partia i Jølster med fordel bør svare for seg på denne tråden. At folk flest vil ha sterke meiningar om dette, tek eg for gitt.
23-11. Viser røysteresultatet så langt at jølstringane har minkande tillit til Jølster som eigen kommune? spør Bolstad i slutten av januar.
I dag har røystetalet endra seg sidan sist, og er i skrivande stund 24-20.
Er dette eit tegn på at tilliten som Bolstad viser til har ein “fallande tendens”, eller …?
Er det grunn til å tru at tendensen er lik og samanfallande i heile Jølster ?